Fotnoter BAMBLE

1 Omholt-Jensen,Telemark fylke i gammel tid. Administrative inndelinger. Norsk Folkekultur, Skien 1926. s. 57.
2 Se kart neste side.
3 G. K. Folkestad, Bamble herred, Skien 1930, s.9.
4 Amund Helland, Topografisk – statistisk beskrivelse over Bratsberg Amt, del II, Kristiania 1900, s. 213.
5 Jens Kraft, Historisk – topografisk Haandbog over Kongeriget Norge, Kristiania 1845-48, s. 308 og 309.
6 Folkestad, op. Eit., s. 21 – 23.
7 Sverre Bagge og Knut Mykland, Norge i dansketiden 1380 – 1814 Oslo 1987, s. 24.
8 Peder Christensen fra Kongshavn måtte være med io av folkene fra saltverket for å vise hvor leiren var å finne. Stokksundsøen er antagelig den samme som dagens Stokkøya.
9 F. W. Thue, Forsøg til Beskrivelse over Kragerøe Kiøbsted og Langesunds-Fiorden eller Scheens Kiøbsted med dens Ladesteder samtlig beliggende i Bradsberg Aggershus Stift i Norge Kbh. 1789, s. 106.
10 Jac Lund-Tangen, Fra Langesunds historie, Brevik 1977, s. 15 – 17.
11 Joh. N. Tønnessen, Porsgrunns historie, bd. I, Porsgrunn 1956, s. 99 – 103.
12 T. H. Aschehoug Om Norges folkemængde i Aarene 1664 til 1666. (Særtrykk av Norsk Tidsskrift II, s. 305 407.) s. 305 – 306.
13 Husmannsbegrepet på denne tiden omfattet gjerne en mann som sto i et kårlignende forhold til gårdbrukeren. Husmannen kunne også være innlosjert hos en bonde (som innerst). Det «moderne» husmannsbegrepet kom i hovedsak i form etter 1650. (NHL)
14 Strandsitteren var en form for husmann,- tilknyttet kystområdene som navnet tilsier. (NHL) I Bamble på 1600-tallet virker strandsitterne langt på vei fristilt fra bondenæringen, og dannet «tettsteder» hvor de livnærte seg på de nye næringene,- trelasthandel, skipsfart, saltverk,mm.
15 Skattelister. Senere enn 1619-20 var ikke egnet til bruk i en oversikt hvor forskjellige sosiale grupperinger skulle inndeles
16 Landskatten 1612-13, Bratsberg lensregnskap. 4.6. Landskatten 1619-20. Bratsberg lensregnskap. 6.6. Sogneprestenes manntall (Titus Bülches manntall) 1664 – 1666.
17 T. H. Aschehoug bruker 6 personer som et gjennomsnitt når det gjelder gårdsfamilier. Det understrekes at dette tallet bare må benyttes som en rettesnor.
18 Sverre Steen, Det norske folks liv og historie bd. 4, Oslo 1935, s. 318.
19 T. H. Aschehoug, Statistiske studier over folkemængde og jordbrud..., Kra. 1890, s. 5.
20 T. H. Aschehoug bruker tallet 870 i sin oversikt over «landdistriktenes folkemængde». Han anslår her at dette var 5,5 % av hele lenets folkemengde. ( Samme sted som ovenfor, s. 10.)
21 Landkommisjonen 1661.
22 Kåre Svalastoga, Byer i emning., Oslo 1943
23 Akershus lensregnskap. Bygningsskatten. 20. 2.
24 Akershus lensregnskap. Bygningsskatten. 44. 2.
25 Akershus lensregnskap. Bygningsskatten. 57. 2.
26 Skattematrikkelen 1647.
27 Landkommisjonen 1661.
28 Skattematrikkelen 1665.
29 H. Bjørkvik, Jordeige og jordleige i Ryfylke i eldre tid, Stavanger 1958, s. 27 – 30.
30 R. Fladby og H. Winge (red.), Den eldste matrikkelen, En innfallsport til historien, Oslo 1991, s. 44 og 45.
31 Samme sted. s. 44 – 51. i Leif T. Andersens artikkel, nevnes en samlet skyld i Bamble på 405 huder 6 skinn. Det er uvisst om Andersen her omregner de 9 hugne bordene om til hudverdier ? Ellers er det uklart hvordan tallet er fremkommet Også i hans Tabell 1, inndeling av brukene etter størrelsen på landskylda, fremkommer enkelte uklare tall.
32 Fladby og Winge, op. Cit., s. 49 og 50.
33 Samme sted , s. 50. Tabell 3.
34 Skattematrikkelen 1647, s. 45.
35 Andreas Holmsen, Gård og gods i Norge i eldre tid, Oslo 1980, s. 25.
36 Samme sted, s. 24.
37 NHL; Bygsel
38 Samme sted.
39 Holmsen, op. Cit., 5. 27.
40 Skattematrikkelen 1647, s. 51.
41 Det er her brukt en omregningsformel for å gjøre alle landskyldvarene om tilsvarende verdien på huder. Omregningsformelen ser slik ut; 1 huggenbord = ½ skinn, 1 tylft sperrer = 1 hud, 1 tønne kom = 1 hud, 1 mæle korn = 1/6 tønne = 2 skinn, 1 pund ørret = ½ hud. (For enkelte av varene er verdien noe usikker, det samlede hudskyldtallet er derfor omtrentlig.)
42 Skattematrikkelen av 1665 skiller ikke mellom bonde og borger, eller type bondegods. Alt går under betegnelsen «bondegods».
43 Syv av disse betegnes som engeplasser og betaler bare leidang.
44 Telemark historie 1987, Bø 1987, s. 114.
45 Norges Historie, lid. 6; Gjenreisning 1536 – 1648, Oslo 1977, s. 162.
46 Samme sted, s. 136.
47 Norges Historie, op. ca., s. 141.
48 Landkommisjonen av 1661.
49 Steen, op. Eit., s. 198.
50 Helland,op. Cit.,s. 214.
51 Norges Historie, op. Cit., s. 292.
52 Steen, op. Cit., s. 199.
53 Ivar Seierstad, Skiens historie, bd. I, Skien 1958, s. 549 og 550.
54 Lensregnskapene, Bratsberg len 1612-13; 4.6. 1619-20; 6.6.
55 Fra 1500-tallet og utover ble det bl. a. Fryktet fra kongelig hold at skogen kunne uthogges og diverse forordninger ble gitt for å regulere sagbruksnæringens omfang. I 1616 ble det opprettholdt et forbud mot sager på kronens og kirkens grunn og alle som skulle drive sagbruk, måtte ha odelsgrunn å sette sagen på. Samt egne tømmerskoger. (NHL)
56 Norges Historie, op. Cit.,s. 168.
57 Samme sted, s. 288.
58 Samme sted, s. 173.
59 Fladby 1986, op. Cit., s. 97.
60 Hans-Jørgen Jørgensen, Det norske Tollvesens historie, bd. 1, s. 29; «På fiskeleiene var tolleren den viktigste øvrighetspersonen. Han oppkrevde ikke bare tollen, men også en rekke andre avgifter, åresilden, en produksjonsavgift i naturalier, tegnepenger – en slags registreringsavgift, og båtsilden, en form for kongelig forkjøpsrett.»
61 Den eneste person jeg har kommet over i kildene som var fisker og samtidig var fra Bamble sogn, er lust Fisker som kjøpte salt fra saltverket i 1604.
62 Landkommisjonen 1661.
63 Skattematrikkelen 1665.
64 Telemark Historie, 1985; «Bergverk i Telemark. Del 1, Malmgruver. Av B.I. Berg og F.S. Nordrum.
65 Bamble historielags årsskrift 1990, Bamble gjennom tidene. Kjell Wojes artikkel «Gruvedriften på Trår.
66 Fra kildeskrifter innsamlet av S.C. Schilbred i hans arbeid med bygdeboka. (Opplysninger i Jac Lund-Tangens bok, Fra Langesunds historie, s. 99.)
67 Angir lastekapasiteten. To hovedtyper av lester; kommerselest = ca. 2,6 tonn og trelastlest = ca. 2,0 tonn. (NHL)
68 Lund-Tangen, op. Cit., s. 18.
69 P.Claussøn Friis, op. Cit.s. 296.
70 Tønnessen, op. Cit,s. 18.
71 Svalastoga, op. Eit., s. 13.
72 Antagelig den samme Hans von S. Som var arkitekt og billedhugger for kongen frem til sin død i 1700. Han ble født i 1639 og oppholdt seg i Norge fra barnsben av. Hans far med samme navn var arkitektfor utbedringer av kongens borger i Norge. Også hans farfar hadde samme navn. Hans von S. Nevnes i København første gang i 1665. Det k n imidlertid også væte snakk om en fjerde mann med samme navn. Hans von S. Var i tilfelle bare 17 år da han startet opp saltverksvirksomheten på Hafsund (Dansk biografisk leksikon, bd. 14, Kbh. 1983.)
73 NRR. bd.XI, s. 624.
74 NRR. bd. XII, s. 111.
75 C. S. Schilbred, Bygdebok for Bamble bd. I, Oslo 1968, s. 530.